Twitter
søndag
nov062011

Jeg har sikkerhetskopi av alle mine viktige data. Har du?

Backup er viktig. Veldig viktig. Så hvorfor blir det ofte glemt eller nedprioritert?

Både i jobben min og privat ser jeg så ofte at sikkerhetskopiering blir forsømt. Når tok du egentlig en kopi av bildene av junior, eller den uforglemmelige ferieturen?

Mange tenker nok ikke på hvor viktig dette er. For de er ofte ikke klar over hvor utsatt data de legger på PC'n er. Uansett om det er bilder, dokumenter eller annet så ligger det ikke trygt om det kun er lagret på et sted. Det aller verste å miste er vel bilder. For de øyeblikkene som er fanget er ofte umulig å gjenskape. For studenter er det ganske surt å miste oppgavene de har jobbet lenge med.

Men så kommer spørsmålet om hvordan. Hvordan løser man dette problemet. Den første løsningen folk tenker på nå til dags ser ut til å være en ekstern harddisk de har kjøpt på nærmeste elektronikkutsalg.
Dette kan være en ålreit løsning om man ikke gjør den klassiske feilen: Slette originalene. Dette er det nemlig utrolig mange som gjør. De kopierer flere tusen bilder ut på USB harddisk for så å slette de fra «Mine bilder» mappen på PC'n.
Om du har gjort dette, har du da tatt sikkerhetskopi? Nei! Du har ikke det. Du har frigjort litt plass på PC'n din, men du har ikke sikret bildene på noen som helst måte. Man kan kanskje argumentere med at du har gjort saken enda verre, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.
Om du derimot ikke har slettet originalene er du ganske safe. I hvert fall om du i tillegg sjekker at bildene faktisk kan leses tilbake fra den eksterne harddisken, og om du ikke har den i vesken sammen med PC'n når den blir stjålet. For dette skjer også ganske ofte.
Om du legger harddisken på et sikkert sted har et annet problem en tendens til å oppstå. Nemlig lav kopifrekvens. Altså frekvensen på når du tar kopi. Hvor ofte husker du på å koble til og kopiere over de siste endringene/bildene egentlig? Du kan regne med at PC’n din krasjer eller blir stjålet rett før du husker å ta ny kopi, og flere måneder med bilder eller annet uerstattelig går tapt.
Er du av den veldig disiplinerte typen som kan lage deg en rutine som fungerer så kan dette være en god nok løsning. Men IKKE oppbevar harddisken på samme sted som originalen. Det er ikke bare tyveri som kan være problemet da nemlig. Hva med brann, oversvømmelse, jordskjelv (ok, siste er ikke så aktuelt i Norge kanskje)?

En annen mye brukt "løsning" er USB minnepinner. Disse fungerer i grunn på samme måte som en ekstern harddisk, men med mindre kapasitet. Jeg har sett USB minnepinner med opp til 64GB plass, og dette er nok til å ta kopi av det meste folk er redd for. Om du ikke tar veldig mye bilder da, men man kan jo bruke flere. Problemene er mange av de samme som ekstern harddisk også, men jeg vil påstå at påliteligheten er dårligere. USB minnepinner er elektroniske lagringschipper som kan dø. Jeg har hatt mange USB pinner som enten har dødd helt, eller de har vært uleselig når jeg har plugget de inn. Dette er greit nok om man oppdager det tidsnok og kan ta en ny kopi fra originalen, men hva om det skjer når PC’n har krasjet og du trenger sikkerhetskopien din? Da passer det dårlig at den er korrupt.

Det går an å brenne ut alt på CD eller DVD. Med CD får du maks 700MB lagring. En DVD kan lagre 4,7GB eller det dobbelte for ”dual layer” plater. Denne løsningen krever enda mer disiplin og rutine enn de tidligere nevnte. Det er tidkrevende, og vanskelig å holde ajour. Men har man et system for dette kan det fungere for enkelte. Fordelen er at man enkelt kan lage flere kopier og lagre disse på ulike steder. Jeg har hørt om en person som brente ut kopi av alle kritiske data en gang i måneden og sendte i posten til sin mor. Et poeng er igjen å få dette ut av huset sitt. 

Jeg personlig har alt for lite disiplin til å kunne bruke noen av løsningene jeg har skissert så langt. Flere ganger tidligere har jeg prøvd å ta i bruk en av metodene. Og hver gang har det vært en enkelt faktor som har sviktet: Meg! Jeg har ikke gjort det. Jeg har ikke tatt kopien over på den eksterne harddisken. Jeg har ikke kopiert ut på DVD og lagret hos mor. I alt for mange år hadde jeg ingen god strategi for sikkerhetskopiering av de 15.000+ bildene jeg har tatt og alle dokumentene jeg har produsert opp igjennom. Det er bare flaks at jeg ikke har mistet mer enn jeg har gjort. 

For en gang mistet jeg nemlig en del. Det kunne vært i 2001 eller der omkring. Da hadde jeg en bærbar PC hvor alt jeg eide og hadde av dokumenter fra skolearbeid og annet var lagret. Fra jeg begynte på videregående høsten ’97 var det nesten slutt på skriving for hånd. Det var PC’n som ble brukt til alt, og alt jeg hadde skrevet fra og med da var altså lagret på denne bærbare maskinen.
En dag var det totalt havari på harddisken og alt var borte. Det var ingen total katastrofe for min del, selv om det var ganske trist og ergelig da. Men det hadde vært gøy å fortsatt hatt alt dette og sett tilbake på (riktig nok antagelig med skrekk og gru, men dog).

For meg ble redningen Carbonite. Dette er en amerikansk-basert nettjeneste som kopierer alt av viktige data ut i den såkalte ”skyen”. Det vil i klartekst si at det sendes til store datasentre som Carbonite har flere steder i USA. Ikke er det dyrt heller. $59 per år er prisen, og med dagens kurs blir det ca. 330 kr  per år. Løsningen har ingen begrensning på kapasitet, men du kan bare ta kopi av innholdet på interne lokale harddisker. Du kan altså ikke koble til en ekstern harddisk, kopiere dette over på Carbonite, koble til en ny og kopiere dette osv. Men du kan ta kopi av alt du har lagret på din interne harddisk, uansett hva det er. Og når du har bestemt hvilke mapper som skal være med skjer dette automatisk. Henter du altså inn de siste feriebildene fra kameraet, begynner Carbonite å overføre dette umiddelbart. Den største faktoren for manglende backuper er med andre ord borte: Eierens latskap.

Jeg har ingen økonomiske motiver ved å anbefale Carbonite, eller noen annen løsning forøvrig. Og de jobbene jeg får for å prøve å gjenopprette viktig data etter et krasj vil jeg heller være foruten. Selv om det noen ganger er veldig gode penger i det. Vel, Carbonite har et vervesystem hvor man får 1 måned backup for hver person man verver, men jeg velger å ikke linke til noe verveside i dette tilfellet.
Min motivasjon for å skrive dette ligger i at jeg vil at flere, om ikke alle, skal bli klar over hvor utsatt bilder og annet ligger på PC’n. Jeg har sett altfor mange tilfeller der folk har mistet alt de eier av bilder fra ungene eller barnebarnas oppvekst, og det er ganske triste greier.  

Carbonite er på ingen måte den eneste gode løsningen. Det finnes mange tilsvarende. Felles for de er at de baserer seg på å kopiere data over internett til et datasenter på et trygt sted, men prisene og begrensningene varierer. Noen tar betalt for hvor mye plass du har tilgjengelig og andre har en fast pris slik som Carbonite.

Her er noen av de online backupløsningene som finnes:

Carbonite (amerikansk) - Som omtalt over.
Mozy (amerikansk) - €4,99 per måned for 50GB.
Jotta (Norsk)
fra 25kr per måned for 10GB, 49kr per måned gir ubegrenset lagring. PC World har noe de kaller «Sikker lagring» som er Jotta sin løsning men markedsført av PC World.

Om du nå leste igjennom dette håper jeg det neste du gjør er å få orden på sikkerhetskopi-opplegget ditt. Gjør det nå, og ikke tenkt at «jeg skal ordne det i morra». Harddisken din kan kræsje vært øyeblikk.

PS: Om du velger å foreta deg noe med hensyn til dette, hadde det vært gøy om du la igjen en kommentar.

tirsdag
apr192011

Ny webside igjen

Hei. Enda engang har jeg byttet system for min personlige tumleplass på nettet. Nå er flagan.net hosted hos Squarespace, som er både hosting-plass og CMS system i ett. Jeg gikk lei av å måtte vedlikeholde Joomla eller Drupal, med alle sikkerhetspatcher osv. som kom. En ulempe er at hele systemet er engelsk, så foreløpig er det ikke mulig å komme unna at noe tekst her og der vises i dette.

Jeg har tatt med alle artiklene fra den gamle websiden over, på godt og vondt, med de opprinnelige datoene på hver enkelt. Det er visst et helt år siden forrige gang jeg postet noe på flagan.net.

onsdag
apr142010

Podcastvaner

Podcaster er en fin oppfinnelse, og noe som opptar mye av min fritid. Her er min liste med faste podcaster.

For de som ennå ikke har fått det med seg er en podcast et radioprogram eller lignenede (uten å nødvendigvis være tilgjengelig på radio) som blir lagt ut på internett som en nedlastbar fil. Ofte i MP3 format. Med et program, en podcastklient (f.eks. iTunes om man bruker iPod eller iPhone) blir disse episodene automatisk lastet ned og sortert, og ligger klare til lytting når lytteren selv ønsker. Les evt. Wikipedia-artikkelen om podcasting. Dette benytter jeg meg som sagt mye av.

 

Det var de faste snakke-podcastene. I tillegg er det noen som bare gir ut ren musikk som jeg heller aldri går glipp av en episode av:

Til slutt har jeg endel andre som jeg hører (eller ser) på nå og da når jeg føler for det:

torsdag
des312009

Ubuntu 9.10 Karmic Koala - med utskrift på Canon MP 620

Denne julen har jeg klart å holde meg unna datamaskiner. Vel, den uttalelsen var nok "litt" overdrevet, men jeg har brukt mye mindre tid ved PC'en enn jeg gjør til daglig resten av året. Men når jeg først ble sittende inne endel for å fyre i ovnen (25-30 minusgrader disse dagene), kom jeg på at jeg skulle prøve meg litt mer på Ubuntu som jeg installerte i dual-boot oppsett med Windows 7 på min laptop en ukes tid før jul. Alt har forsåvidt gått veldig greit. Det meste av det jeg trenger privat ligger klart rett etter installasjon. Det dreier seg for meg som de fleste andre stort sett om web-surfing og e-post. Og da ligger jo Firefox og Evolution inne og klart til bruk. Firefox er min favorittbrowser fra før, og etter jeg har lagt inn de faste tilleggene (som Xmarks, Tree Style Tab, og Nasa night launch theme) føler jeg meg hjemme der. Siste versjon (3.5.6) er det også. Evolution derimot finner jeg meg ikke helt til rette i, mens Thunderbird har jeg brukt endel før. Derfor fjernet jeg Evolution og la inn Thunderbird. Jeg trodde alt var bra helt til jeg åpnet programmet og fikk se at det ikke var siste versjon (3) men derimot versjon 2 som lå inne. Dette overrasket meg litt, men versjon 3 var visst ikke klar i oktober når Karmic Koala ble sluppet. Etter noe fram og tilbake fikk jeg lagt inn norsk utgave av versjon 3. Da var det på plass. Neste utfordring var utskrift. Her har vi en Canon MP 620 multifunsjonsmaskin i blekk. Denne har både trådløst og kablet nettverkskort, og står rett ved bredbåndsruten slik at den er koblet rett i denne med kabal. Skriveren er fra før satt opp mot Windows maskiner og fungerer veldig bra, men å få den satt opp på Ubuntu var ikke fullt så enkelt. Jeg brukte mye tid på å Google, og fant endel tips. Men de oppskriftene jeg fant var ment på diverse andre distribusjoner av Linux og de jeg fant til Ubuntu var basert på forrige versjon (Jaunty Jackalope), og noe var tydeligvis forandret. Det var heldigvis en artikkel som forklarte hva som måtte til, og dette løste alt sammen. Nå skriver jeg ut som bare det. Følgende link forklarer oppsettet: http://www.nervous.it/2009/04/canon-pixma-mp620-wireless-on-ubuntu/ Men før man kan installere .deb pakken "cnijfilter-common_2.80-1_i386.deb" må man gjøre et par forberedelser. Dette er fordi denne pakken er avhenging av "libcupsys2" pakken som nå har skiftet navn til "libcups2". Uten å gjøre noe vil Canon driveren fra Australia klage over denne manglen og installasjonen vil feile. Det man gjør er å installere "libcupsys2" pakken fra Jaunty Jackalope først. Denne finnes her: http://packages.ubuntu.com/jaunty/all/libcupsys2/download. Når dette var gjort kunne jeg fullføre prosedyren og legge til skriveren fra admin-interfacet til CUPS. Deretter var det bare å trykke på testside knappen og lene seg tibake mens den flotte Ubuntu-testsiden kom ut. Takk til http://www.leonatkinson.com/canon-mp620-on-ubuntu-9-10-karmic-koala/ for oppklaringen rundt den manglende pakken.

torsdag
des312009

iPhone 3GS del 2

Det har gått en tid siden det jeg skal skrive om nå, men det hører med til historien når jeg tidligere har skrevet om anskaffelsen av siste utgave av smarttelefonen fra Apple.

En ukes tid etter jeg mottok telefonen slo den seg vrang. Home-knappen ble stadig vekk aktivisert uten at jeg rørte telefonen. Det gjorde da at stemme-aktiveringen slo til og telefonen ringte opp en 10-12 telefonnummer i løpet av kvelden før jeg merket at noe var galt. Etter endel trykking/slag osv. fant jeg ut at det var greit å prøve en restore via iTunes for å se om det hadde noe som helst å si, selv om jeg var temmelig sikker på at dette var en hardwarefeil. Min antagelse var riktig, og jeg måtte så finne ut hvordan service-apparatet rundt disse telefonene virket.

Telefonen ble kjøpt igjennom webbutikken til Telenor, og det var dit jeg måtte henvende meg for å få instrukser. Dette fant jeg først ut etter å ha vært kasteball i Telenors kundeservice en stund. For å prøve å gjøre en lang historie litt kortere fikk jeg omsider tilsendt et kryptisk skjema beregnet på forhandlere (og hvor 32GB utgaven ikke hadde sin sjekkboks - kun 8 og 16GB), og når dette var sendt tilbake fikk jeg etter mye om og men et referansenummer slik at det ble mulig å få sendt inn telefonen. Så langt hadde det tatt to uker fra feilen viste seg.

Mellom to og en halv og tre uker fikk jeg en pen liten pakke i posten med en ny iPhone. Da hadde jeg brukt en HTC Touch HD sålenge, og det var behagelig å kunne ta i bruk iPhone igjen. Livet blir liksom litt enklere da.