Jeg har sikkerhetskopi av alle mine viktige data. Har du?

Backup er viktig. Veldig viktig. Så hvorfor blir det ofte glemt eller nedprioritert?

Både i jobben min og privat ser jeg så ofte at sikkerhetskopiering blir forsømt. Når tok du egentlig en kopi av bildene av junior, eller den uforglemmelige ferieturen?

Mange tenker nok ikke på hvor viktig dette er. For de er ofte ikke klar over hvor utsatt data de legger på PC'n er. Uansett om det er bilder, dokumenter eller annet så ligger det ikke trygt om det kun er lagret på et sted. Det aller verste å miste er vel bilder. For de øyeblikkene som er fanget er ofte umulig å gjenskape. For studenter er det ganske surt å miste oppgavene de har jobbet lenge med.

Men så kommer spørsmålet om hvordan. Hvordan løser man dette problemet. Den første løsningen folk tenker på nå til dags ser ut til å være en ekstern harddisk de har kjøpt på nærmeste elektronikkutsalg.
Dette kan være en ålreit løsning om man ikke gjør den klassiske feilen: Slette originalene. Dette er det nemlig utrolig mange som gjør. De kopierer flere tusen bilder ut på USB harddisk for så å slette de fra «Mine bilder» mappen på PC'n.
Om du har gjort dette, har du da tatt sikkerhetskopi? Nei! Du har ikke det. Du har frigjort litt plass på PC'n din, men du har ikke sikret bildene på noen som helst måte. Man kan kanskje argumentere med at du har gjort saken enda verre, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på nå.
Om du derimot ikke har slettet originalene er du ganske safe. I hvert fall om du i tillegg sjekker at bildene faktisk kan leses tilbake fra den eksterne harddisken, og om du ikke har den i vesken sammen med PC'n når den blir stjålet. For dette skjer også ganske ofte.
Om du legger harddisken på et sikkert sted har et annet problem en tendens til å oppstå. Nemlig lav kopifrekvens. Altså frekvensen på når du tar kopi. Hvor ofte husker du på å koble til og kopiere over de siste endringene/bildene egentlig? Du kan regne med at PC’n din krasjer eller blir stjålet rett før du husker å ta ny kopi, og flere måneder med bilder eller annet uerstattelig går tapt.
Er du av den veldig disiplinerte typen som kan lage deg en rutine som fungerer så kan dette være en god nok løsning. Men IKKE oppbevar harddisken på samme sted som originalen. Det er ikke bare tyveri som kan være problemet da nemlig. Hva med brann, oversvømmelse, jordskjelv (ok, siste er ikke så aktuelt i Norge kanskje)?

En annen mye brukt "løsning" er USB minnepinner. Disse fungerer i grunn på samme måte som en ekstern harddisk, men med mindre kapasitet. Jeg har sett USB minnepinner med opp til 64GB plass, og dette er nok til å ta kopi av det meste folk er redd for. Om du ikke tar veldig mye bilder da, men man kan jo bruke flere. Problemene er mange av de samme som ekstern harddisk også, men jeg vil påstå at påliteligheten er dårligere. USB minnepinner er elektroniske lagringschipper som kan dø. Jeg har hatt mange USB pinner som enten har dødd helt, eller de har vært uleselig når jeg har plugget de inn. Dette er greit nok om man oppdager det tidsnok og kan ta en ny kopi fra originalen, men hva om det skjer når PC’n har krasjet og du trenger sikkerhetskopien din? Da passer det dårlig at den er korrupt.

Det går an å brenne ut alt på CD eller DVD. Med CD får du maks 700MB lagring. En DVD kan lagre 4,7GB eller det dobbelte for ”dual layer” plater. Denne løsningen krever enda mer disiplin og rutine enn de tidligere nevnte. Det er tidkrevende, og vanskelig å holde ajour. Men har man et system for dette kan det fungere for enkelte. Fordelen er at man enkelt kan lage flere kopier og lagre disse på ulike steder. Jeg har hørt om en person som brente ut kopi av alle kritiske data en gang i måneden og sendte i posten til sin mor. Et poeng er igjen å få dette ut av huset sitt. 

Jeg personlig har alt for lite disiplin til å kunne bruke noen av løsningene jeg har skissert så langt. Flere ganger tidligere har jeg prøvd å ta i bruk en av metodene. Og hver gang har det vært en enkelt faktor som har sviktet: Meg! Jeg har ikke gjort det. Jeg har ikke tatt kopien over på den eksterne harddisken. Jeg har ikke kopiert ut på DVD og lagret hos mor. I alt for mange år hadde jeg ingen god strategi for sikkerhetskopiering av de 15.000+ bildene jeg har tatt og alle dokumentene jeg har produsert opp igjennom. Det er bare flaks at jeg ikke har mistet mer enn jeg har gjort. 

For en gang mistet jeg nemlig en del. Det kunne vært i 2001 eller der omkring. Da hadde jeg en bærbar PC hvor alt jeg eide og hadde av dokumenter fra skolearbeid og annet var lagret. Fra jeg begynte på videregående høsten ’97 var det nesten slutt på skriving for hånd. Det var PC’n som ble brukt til alt, og alt jeg hadde skrevet fra og med da var altså lagret på denne bærbare maskinen.
En dag var det totalt havari på harddisken og alt var borte. Det var ingen total katastrofe for min del, selv om det var ganske trist og ergelig da. Men det hadde vært gøy å fortsatt hatt alt dette og sett tilbake på (riktig nok antagelig med skrekk og gru, men dog).

For meg ble redningen Carbonite. Dette er en amerikansk-basert nettjeneste som kopierer alt av viktige data ut i den såkalte ”skyen”. Det vil i klartekst si at det sendes til store datasentre som Carbonite har flere steder i USA. Ikke er det dyrt heller. $59 per år er prisen, og med dagens kurs blir det ca. 330 kr  per år. Løsningen har ingen begrensning på kapasitet, men du kan bare ta kopi av innholdet på interne lokale harddisker. Du kan altså ikke koble til en ekstern harddisk, kopiere dette over på Carbonite, koble til en ny og kopiere dette osv. Men du kan ta kopi av alt du har lagret på din interne harddisk, uansett hva det er. Og når du har bestemt hvilke mapper som skal være med skjer dette automatisk. Henter du altså inn de siste feriebildene fra kameraet, begynner Carbonite å overføre dette umiddelbart. Den største faktoren for manglende backuper er med andre ord borte: Eierens latskap.

Jeg har ingen økonomiske motiver ved å anbefale Carbonite, eller noen annen løsning forøvrig. Og de jobbene jeg får for å prøve å gjenopprette viktig data etter et krasj vil jeg heller være foruten. Selv om det noen ganger er veldig gode penger i det. Vel, Carbonite har et vervesystem hvor man får 1 måned backup for hver person man verver, men jeg velger å ikke linke til noe verveside i dette tilfellet.
Min motivasjon for å skrive dette ligger i at jeg vil at flere, om ikke alle, skal bli klar over hvor utsatt bilder og annet ligger på PC’n. Jeg har sett altfor mange tilfeller der folk har mistet alt de eier av bilder fra ungene eller barnebarnas oppvekst, og det er ganske triste greier.  

Carbonite er på ingen måte den eneste gode løsningen. Det finnes mange tilsvarende. Felles for de er at de baserer seg på å kopiere data over internett til et datasenter på et trygt sted, men prisene og begrensningene varierer. Noen tar betalt for hvor mye plass du har tilgjengelig og andre har en fast pris slik som Carbonite.

Her er noen av de online backupløsningene som finnes:

Carbonite (amerikansk) - Som omtalt over.
Mozy (amerikansk) - €4,99 per måned for 50GB.
Jotta (Norsk) fra 25kr per måned for 10GB, 49kr per måned gir ubegrenset lagring. PC World har noe de kaller «Sikker lagring» som er Jotta sin løsning men markedsført av PC World.

Om du nå leste igjennom dette håper jeg det neste du gjør er å få orden på sikkerhetskopi-opplegget ditt. Gjør det nå, og ikke tenkt at «jeg skal ordne det i morra». Harddisken din kan kræsje vært øyeblikk.

PS: Om du velger å foreta deg noe med hensyn til dette, hadde det vært gøy om du la igjen en kommentar.